5.1 Hegra festning som kulturmiljø

5.1.1 Miljøbeskrivelse

Hegra festning ligger 215 meter over havet, på et dominerende skogkledd høydedrag på sørsiden av Stjørdalselven, 11 km øst for Værnes flyplass og ca. 3 km fra Hegra sentrum. Mot øst, nord og nordvest faller terrenget bratt nedover mot dalbunnen, mens det på sørsiden er forholdsvis småkupert, med små bekkedaler, myrer og vann. Fra festningen er det vid utsikt både mot Stjørdal og Forradalen i nord og øst, mens mot vest stenges utsikten av to 300 m høye koller: Gråthammeren og Hammeren (se kart Hf22 kap.4.6).
Festningen består av hovedfortet og to batterier: Kleivplassen og Svartåsen. Førstnevnte ligger ca. 800 m nordøst for fortet der husmannsplassen Kleivplassen lå. Herfra er utsikten over Stjørdalen bredest. Det andre batteriet ligger ca. 300 m sørøst for fortet med ryggen mot et myrområde.
Hovedadkomsten til festningen fra fylkesveien sør for Stjørdalselven består av en vei – Tronskoveien (invnr. 0752) – som slynger seg mellom kollene i ca. 3 km, og fører først til et relativt flatt område der man kan se rester etter fredsleiren. Herfra til hovedfortet er det ca. 100 m. Fra hovedfortet fortsetter veien videre til batteriene på Kleivplassen og Svartåsen. Den første er smal og har preg av en traktorvei. Veien til Svartåsen fremstår i dag som en sti. Fra hovedfortet er det ingen visuell kontakt med batteriene, noe som gjorde at Holtermanns mannskap ikke oppdaget disse to fremskutte forsvarsverkene i april 1940.
Fortets arkitektoniske utforming er et resultat av datidens militære forutsetninger og utvikling innenfor våpenteknologi og materialer. Opprettelsen av festningen har sin militærhistoriske bakgrunn i at Norge, etter unionsoppløsningen i 1905, ønsket å etablere en forsvarslinje langs grensen mot øst for å beskytte landet mot eventuelle angrep fra Sverige. I Trøndelag ville man sperre adgangen til Trondheim, sjøen og til de rike dalførene der hvor veien var kortest og lettest med en allerede etablert vei og jernbane – nemlig Stjørdalen. De arkitektoniske forutsetningene ligger i behovet for en forttype som skulle kontrollere området og deretter sperre for og forsinke fiendens innmarsj fra øst til vest gjennom Stjørdalen. Sperrefortet og utenverkene ligger derfor godt skjult i terrenget på de mest strategiske høydene, der utsikten til både Forra- og Stjørdalen er videst. Herfra kunne 7,5 og 10,5 cm kanoner bestryke dalen og gjøre fiendens fremrykking meget vanskelig.
Chapter-5-88-1.jpg
Beskytningen på fortet er plassert på omtrent rett linje. Avstanden mellom 10,5 cm kanonene er ca. 20 m, og 16 m mellom de 7,5 cm
Anlegget har et strengt funksjonelt, gjennomgående nøkternt tilsnitt som også reflekteres i materialbruken: Stein, betong og jern er de eneste materialene som er brukt i elementer som kan utsettes for beskytning, mens mindre eksponerte elementer er utført i murstein (som f.eks. blenderingen på Kleivplassen). Alle bygningene som tilhørte anlegget ble imidlertid oppført i tre. De var nøkterne og funksjonelle og hadde preg av en forenklet sveitserstil.

5.1.2 Hovedelementene innen kulturmiljøet

Kulturmiljøet som helhet er det sentrale verneobjektet. Det består av en rekke verneverdige elementer: først og fremst hovedfortet, de fremskutte batteriene, bygningene, brønner og andre tekniske anlegg. De sentrale veiene, åpne områder og likeså skog omfattes også av vern.
Hovedfortet er selve kjernen i hele anlegget. Fortet ble oppført i løpet av kort tid: Arbeidene begynte i slutten av 1908 og var ferdig i januar 1910. Anlegget fremsto da hovedsakelig slik vi ser det i dag, med to parallelle tunneler – en for underbringelse av mannskap og en med adgang til 6 fastmonterte kanoner. Tunnelene er bundet sammen med en vinkelrett tunnel og har tilgang til flere rom med forskjellige funksjoner: proviantrom, kjøkken, ammunisjonsmagasiner, sykestue osv. Over bakkenivå er hovedkommandotårnet plassert sentralt i forhold til den omkransende skyttergraven og gorgeveien i vest. Innenfor murene sto også en latrine og et fredsammunisjonsmagasin som ble bombet av tyskerne under beleiringen i april 1940. Utenfor murene, men innenfor piggtrådhinderet, lå vakthuset som også ble bombet av tyskerne. Sporene etter ovennevnte trebygninger inngår i kategorien militærhistorisk landskap.
I første del av mellomkrigstiden var det planer om å forsterke landbefestninger. Dette førte til at fortet ble utstyrt med ytterligere to kommandotårn for 7,5 og 10,5 cm kanoner og det ble sprengt ut en ny tunnel til strømaggregat.
Festningens egenart er dens tilpasning til terrenget, med skyttergraver som er modellert etter kotehøydene, kanonstandplasser skjult i bakken og underjordiske tunneler. Kommandotårnene utgjør fortområdets visuelle tyngdepunkt.
De to batteriene på Kleivplassen og Svartåsen inngår også i anleggets helhetlig kulturmiljø. De består av de fortifikatoriske elementene som skyttergraver, kanonstillinger, veier, brønn samt rester (i form av grunnmurer eller steinstolper) etter bygninger som har stått her. Kleivplassen ble benyttet som ekserserplass i en rekke år og hadde flere bygninger plassert i området. På Svartåsen var det bare et kanonskur.
Chapter-5-89-1.jpg
Fra hovedfortet kunne man beherske både Forra- og Stjørdalen. Kjetil Rolseth 2001
Utenfor festningsmurene i vest, men innenfor eiendomsgrensen, finner vi rester av fredsleiren, som tidligere omfattet flere bygninger. Disse ble brukt i mellomkrigstiden til innlosjering av enten soldater under diverse militære øvelser eller for sivile aktiviteter. Bygningene ble enten bombet eller brent av tyskerne etter nordmennenes kapitulasjon i 1940. I dag er flere grunnmurer synlige. De er viktige spor etter den militære virksomheten og inngår i verneområdet som militærhistorisk landskap. Fredsleiren består i dag av 5 bygninger bygget mellom 1979-86 som inneholder flere funksjoner knyttet til festningens drift. Noen av de nye bygningene ble utformet som tilnærmede kopier av de opprinnelige, og plassert på eksisterende grunnmurer. Disse bygningene er av mindre antikvarisk interesse. Beskrivelse av de forsvunne bygningene i fredsleiren finnes i kap.4.2, 4.3 og kap.9.
Chapter-5-90-1.jpg
Bak Røde Kors søstrene ser man en oppsynsmannsbolig, en smie og et badehus, helt til venstre en befalsbrakke. Bildet fra 1939–40. Privat samling i Trøndelag
Chapter-5-90-2.jpg
Bildet av fredsleiren er tatt før krigen. Bak mannskapsbrakken ser vi marketenteriet med buet tak. Fra boken «Kampen om Hegra», Gyldendal, Oslo 1988

5.1.3 Naturverdiene

I forbindelse med oppfølgingen av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold, kapittel 5 i St.meld. 42 Sektoransvar og samordning (2000-2001), og Forsvarets handlingsplan for miljøvern Forsvarets miljøvernarbeid (2002), ble det gjennomført en kartlegging av det biologiske mangfoldet på Hegra festning.
Basert på feltarbeid og gjennomgang av eksisterende dokumentasjon er det funnet en viktig naturtype (verdi B) i kategorien småbiotoper, med sjeldne mosearter som vokser på murene, skyttergravene, tunnelåpningene og bergveggene (se kart side 358). Mosefloraen er lysavhengig og kalkkrevende og trives antagelig pga. det rike substratet bestående av sementmørtel og næringsrike steinsorter. Området vurderes som viktig for biologisk mangfold da det fungerer som supplement til leveområder for arter som i dag er blitt sjeldne på grunn av sine spesielle krav til voksested. Terrengslitasje som følge av ferdsel kan være en trussel mot naturverdiene i disse områdene. Spyling eller fjerning av mosedekke for å forhindre erosjon av betongkonstruksjoner o.l. må ikke gjennomføres uten rådføring med biolog.
Hele Hegra festning (unntatt Kleivplassen), samt enkelte tilgrensende områder, utgjør et viktig område for storfugl. For å ivareta hensyn til dette må det ikke gjennomføres ordinær skogsdrift i området. Biolog bør i tillegg rådføres ved behov for uttak av enkelte trær eller andre inngrep som kan endre skogens og landskapets karakter.
Ved sammenveiing av natur- og viltverdier er hele festningsområdet (unntatt Kleivplassen) vurdert som viktig (verdi B) for biologisk mangfold. For ytterligere opplysninger om biologisk mangfold og utfyllende forvaltningsmessige føringer for å ivareta disse naturverdiene på Hegra festning, se BM-rapport nr 42–2003 Biologisk mangfold på Hegra festning. Rapporten ventes å være sluttført høsten 2004 og vil blant annet bli tilgjengeliggjort på nettstedet www.forsvarsbygg.no/publikasjoner.