1001 Hovedbatteriet

Inventaropplysninger
Inv.nr. og navn
1001 Hovedbatteriet
Tradisjonelt navn
Hovedbatteriet
Oppført/arkitekt
1875-1892
Nåværende funksjon
Kanonbatteri (musealt)
Opprinnelig funksjon
Kanonbatteri

Historikk
1875
Anleggsarbeidene påbegynt, men stoppet opp i 1879.
1876
To 26,7 cm Armstrong munnladningskanoner M 1876 innkjøpt.
1878
En 30,5 cm Kruppkanon L/25 M 1877 innkjøpt.
1880/81
Armstrongkanonene montert i kanonstand 1 og 2, Kruppkanonen i stand nr. 3. Arbeidet midlertidig innstilt.
1886
Arbeidet gjenopptatt.
1890
Jordvollen foran batteriet, som nå var ferdig, ble tilsådd med gressfrø og kveke, sistnevnte for å oppnå hurtig binding og stabilitet på jordmassene.
1892
De tre østre standplasser ferdigstilt.
1893
De østre kanonstander montert med tre stk 28 cm Krupp M 1891. 30,5 cm kanonen ble utstyrt med skjold.
1898-1899
Distansemålerplasser med brystvern av betong og dekkskjold av stål anbragt på 1., 3., 5. og 6.travers.
På travers 7 anbragt kommandoplass med foranliggende brystvern av betong, bakenforliggende nedskjæring med betonggulv og ierntrapp.
Til oppvarming av magasinene ble det etablert et oppvarmingsanlegg.
1914
Forsvarsdept. bestemte at kommandoplass for hovedbatteriet skulle bygges ved «Haaøens nedre orograf», og at kommandoplassen i 7. travers skulle overbygges provisorisk for å å kunne tjene som reserve kommandoplass for Hovedbatteriet. Den skulle kun gjøre tjeneste dersom ildledelsen midlertidig måtte foregå fra selve batteriet, og var derfor ikke tenkt som et fredsarrangement.
1915
Arbeidet med kommandoplass for Hovedbatteriet på Håøya meldt ferdig 2. desember.
1916
Bygging av provisorisk kommandoplass i 7. travers pågikk. Skjoldet fra 1. travers flyttet til 7. Plassen ytterligere overdekket med bølgeblikktak og forsynt med søyle for orograf og skyvedør til telefonrommet. Innvendig panelt. Besiktiget 12. juni. (Jfr. også 1012.)
1940
Hovedbatteriet i kamp med den tyske eskadren som natten til 9. april kom opp Oslofiorden. Krysseren Blucher senket. Pga de spesielle tilstander som rådet i 1940 ble ildkampen ledet fra den provisoriske kommandoplassen i 7. travers.
1940-1945
Tyskerne hadde batteriet oppsatt gjennom hele krigen som 5/MAA 501.
1949
To stk. 10,5 cm-kanoner montert pa høyre fløy av Hovedbatteriet foran de gamle standplassene.
Ca. 1950-1955
Armstrongkanonene (i de to vestligste standplasser) skrapet.
1952
Siste skudd løsnet fra Hovedbatteriet.
1959
10,5 cm-kanonene solgt som skrapjern.
1960
Panserskioldet over travers nr. 5 isolert med siporex og overhvelvet med 1 m tykk betong.
Varmeanlegget for ammunisjonsmagasinene utrangert og erstattet med avfuktningsaggregater i magasinene.
Radarantenne montert over travers 4. Nye ståldører for inngangene til såvel ammunisjonsmagasiner som til traversene.
Tidlig 1960-tall
Luftvernutbygging. Flere standplasser for 20- og 40 mm LV-kanoner oppsatt på Hovedbatteriets voll.
1961
Batterikommandoplass for 10,5 mm-batteriet i 1003 Søndre batteri etablert i magasin 2.
Beskrivelse
Hovedkonstruksjon
Hovedbatteriet har front mot syd og har seks åpne kanonstander med en innbyrdes avstand (fra pivotsenter til pivotsenter) av 30 m. Batteriets vestre fløy avsluttes med en bruddstensmur som omtrent går over midten av 1005 Vestre strandbatteri, og østre fløy går over i en dekningsvoll som danner overgang til brystvernet for 1002 Østre batteri. I de to vestligste kanonstander er kanonene fjernet; i de øvrige står de som ved monteringen (jfr. historikk). Plattformene har sideretningsbuer av granitt (de tre vestlige) og jernblokker (de tre østlige). Fra plattformene leder fire granittrinn ned til batteriets vollgang. Brystvernet er ca. 17 m tykt og utført av jord med underfylling av sten. Foran hver kanonstand er det en betongkant i ca. 5 m bredde og 3 m dybde. Hver kanonstand omgis av to traverser (ialt syv), hvorav de seks vestlige er hultraverser mens den syvende utgjør batteriets kommandoplass. Traversene har yttermurer av granittblokker innstøpt i betong og innermurer av teglsten. Dekning utgjøres av jernbjelker hvis mellomrom er utfylt med teglsten; ovenpå dette et ca 2 m tykt betongskikt foruten jordfylling. Mot vollgangen har traversene jerndører. Nedgangstrappen i travers nr. 1 (lengst mot vest) leder til et reversgalleri under batteriets voll (kfr. 1005). Fra galleriet er det passasje videre til kasematt nr. 6 i Vestre strandbatteri. Travers nr. 2, 4 og 6 er bygget over batteriets tre ammunisjonsmagasiner; mag. nr. 1 mellom 1. og 2. kanonstand; nr. 2 mellom 3. og 4. og nr. 3 mellom 5. og 6. (De øvrige hultraversene tjente som dekningsrom og har skyteskår i veggen.) Magasin 2 fungerte som kommandoplass for 105 mm-batteriet i 1003 Søndre batteri fra 1961. Magasinenes omslutningsmurer er i bruddsten, mens selve veggene og hvelvet er av tegl. Hvert magasin har heisåpninger for prosjektiler opp til hultraversene over. Prosjektilene ble herfra ført ut gjennom en åpning i traversens vegger; for de fire østlige kanonstanders del til en skinnegang på kanonplattformen. En hovedkommunikasjonsgang forbinder magasinene innbyrdes og har trapper opp til de øvrige hultraverser, foruten at den er forbundet med hovedgraven og de underjordiske rom under Hovedfortet. Opprinnelig fantes det på hver av de seks hultraversene murstenspillarer for distansekikkerter, dekket av brystvern av betong overhvelvet med dekkskjold av stål. På tredje travers er dette arrangementet i behold. Femte travers har rommet flere generasjoner av optiske målestasjoner, bl.a. BODIL og RANDI. Syvende travers har tidligere rommet batteriets reserve kommandoplass. Traversen rommer fortsatt endel teknisk utstyr etter å ha fungert som lyskasterledestasjon for minefeltet (jfr. 1012).
Vern
Verneklasse
1
Vernets omfang
Hele batteriet med underjordiske magasiner og kommunikasjonsganger
Kommentar
Norges i særklasse mest kjente kanonbatteri. Et svært viktig forsvarshistorisk og militærteknisk monument, som har bevart mye av sin opprinnelighet samtidig som det har akkumulert noe av den tekniske utviklingen i perioden.