7.4 Trebygninger og tredetaljer på murbygninger

7.4.1 Konstruksjoner

En viktig del av bygningsmassen på Vardøhus utgjøres av trebygninger. Noen er panelte laftebygninger, resten er panelte stenderverkskonstruksjoner. I tillegg inngår tre som materiale også i de fleste murbygninger, ikke minst i utvendige detaljer som vinduer, dører, vannbord og vindskier.

7.4.2 Materialer og teknikker

Overtagelsesforretninger, inventarbeskrivelser og bygningene selv gir mange opplysninger både om byggematerialer og om hvilke overflatebehandlinger som ble brukt på ulike flater. Generelt gjelder det om i hvert fall de eldste laftebygningene (0003 Kommandantbolig og 0008 Magasinet, samt det forlengst nedrevne materialforvalterhuset1) at de består av furutømmer fra Nordland og at de er satt opp der, siden demontert og bragt til Vardø hvor de så er satt opp av de samme håndverkerne (jfr. de enkelte katalogdeler). I hvert fall et sted finner vi belegg for at også never er hentet fra Nordland, nemlig i overtagelsesforretningen av 7. oktober 1738, der det om krutthuset heter at det er «…bedæchet med udsøgt got tømmer og bord, fra de gl: amtmands vaaninger, samt nye dertil ankomne næfver fra Nordland».2 Her får vi også antydningen om en utbredt praksis, nemlig gjenbruk av anvendelige materialer fra eldre bygningsmasse. Fra Vardø er det langt til nærmeste sagbruk, og man har til alle tider søkt å gjøre bruk av det virket som allerede fantes på stedet. Noe av det omtalte tømmer og bord fra den gamle amtmannsboligen er forøvrig stadig intakt, og utgjør deler av 0006 Krutthusets takkonstruksjon. Dette vitner dels om virkets kvalitet, dels om en utstrakt tradisjon for å ta vare på brukbare materialer, og dels om at et torvtak tydelig gir god beskyttelse mot Vardø-klimaet.
Forøvrig later det til at endel byggematerialer er bragt opp fra København. Bl.a. heter det om det forlengst nedrevne feltskjærhuset: «Gulvet er nedlagt av kiøbenhavnske fiirskaaren furru bræder, loftet ligesaa af samme slags bord indlagt.»3 Vi finner at også andre bygningsdeler og –materialer er bragt opp fra København, bl.a. hele eikevinduer til kommandantboligen og feltskjærhuset, vindusglass, mursten, tjære og stenkull.4
Bygningsmassen på Vardøhus hadde lenge et svært homogent preg, idet alle tak var torvtekket og alle trebygninger og tredetaljer på murbygninger (vindskier, torvholdere, dører m.v.) var malt med tjære iblandet lys brunrødt pigment. Dette er senere avløst av oljemaling og et større spekter av pigmenter, men det finnes fortsatt en rekke rødmalte flater på festningen.

7.4.3 Skader, vedlikehold

De fleste trebygninger på Vardøhus er pr. i dag i relativt god stand, med forbehold for at det kan finnes skjulte råteskader.. De anbefalinger som ligger nedfelt i «Statusrapport 1988» er stort sett fulgt opp, med oppgradering av 0003 Kommandantboligen og 0002 Corps de Guarde til tidsmessig boligstandard samt flytting av verksteddriften til 0019 Sersjantboligen som de viktigste. Til alt hell hører riving av 0014 Krutthuset i Engelsviken til de tiltak som ikke er kommet til utførelse. Siden 2001 er takene på bygningene innenfor festningsmurene reparert, dessuten er råteskader i panel og vinduer utbedret. På sikt må det påregnes hel omlegging av takene. Det gjelder bl.a. alle bygninger med torvtak som har undertak av eternit. Som maling benyttes nå kun linoljemaling.
Gjennom etterkrigstiden har det funnet sted en del bygningsmessige endringer som ikke har vært ønskelige sett fra et antikvarisk ståsted. De fleste inngrep har imidlertid vært additive, som innvendig utfôring av vegger. Mer beklagelig er det at f.eks. all utvendig panel på kommandantboligen og Corps de Guarde er skiftet ut i nyere tid. Ved rehabiliteringer i de senere år har bygningene gjennomgående vært fulgt opp av antikvariske kontrollanter, og oppgavene har derfor vært betryggende ivaretatt.
Skader som følge av feilaktig materialbruk har vært et marginalt problem i de senere år. Vedlikeholdet har hatt god regularitet og det er utviklet en god forståelse for viktigheten av prinsippet om reparasjon fremfor utskiftning. Det vises forøvrig til Håndbok i kulturminneforvaltning når det gjelder praktiske anvisninger.
Fotnoter
1 Om dette heter det i 1760 at «Det allernaadigst approberede nye Waanings Huus for Material Forvalteren, er ved Fogden Wang i Nordlandene besørget til huggen og til Waardøehuus opsændt, hvor det er bleven opsatt og fuldført.» (NRA, KG I, C, pk. 249: Allerunderdanigste Relation over det pro Anno 1759 skeede Arbeide ved Waardøhuus Fæstning)
2 NRA, KG I, C, pk. 246
3 NRA, KG I, C, pk. 247, besiktigelsesforretning av 17. nov. 1760
4 NRA, KG I, C, pk. 247, inventarbeskrivelse 1759